Kjøretøyene som farget livet
Våre forfedres stolte livs-klenodier har dessverre forsvunnet helt fra landevei og bymiljø. Kun smuler er igjen av gamledagers bilkultur. Deler og service blir en stadig større utfordring og veteranbiler må ivaretas kontinuerlig for å holdes velsmurt og fungere trygt. Å være i showstand er ikke nok. En veteranbil må også brukes jevnlig.
Masse veteranbiler rundt om i Norge står seg i hjel. Hvert år må vi avslå fine biler, ofte av hensyn til sikkerherhet. Vår oppgave er å støtte veteranbilhobbyen og sørge for at alle som leier bil får servert et høyere nivå og trygghet enn den gang man leide direkte av private eiere. Norgesklenodier bidrar også til at folket får oppleve gamledagers stolthet, kultur og glede der de ferdes, og ikke bare inne på museum/ messer for spesielt interesserte.
Veteranbilens fantastiske epoker
Bilens barndom:
Elektrisk, damp og bensin konkurrerte. Bilindustrien hadde en forrykende utvikling med masse bilmerker. Mens mange fabrikker leverte biler med topphastighet tilsvarende en løpende person kunne luksusmerker som Mercedes og Rolls-Royce vise til over 100 km/t før 1910. Rolls-Royce tilbakela også vanvittige 2400 mil under oppsyn av Royale Automobile Club (tilsv Oslo-Bergen 40 ganger!) uten det minste problem. Kvalitetsforskjellene var altså ekstreme. Trafikkreglene var få og ulykkene mange. Distansekonkurranser ga erfaring på slitasje og ikke minst bevis på kvalitet.
1920 tallet:
Det glade tyvetall var tiden for blendende stil og dekadanse. Glamour og livsstil ble reflektert i bilene som ble bygget i Europa og USA med prangende karosserier, skinnende nikkel, kromdetaljer og strålende farger. Driftssikkerhet, ytelse og komfort var blitt betydelig bedre på en langt større andel. Testing og utvikling foregikk i stor grad gjennom motorsport. Avansert ingeniørarbeid førte til en bredde fremragende kvaliteter sammenliknet med foregående generasjons kjøretøy. Dette var bilindustriens gullalder som varte frem til det store krakket i 1929 hvor mange fabrikker gikk konkurs.
1930 tallet:
Mens mange bilmerker slet under depresjonstiden satset andre på ekstreme luksusbiler verden før aldri hadde sett. Nå var de pengesterke en desto viktigere målgruppe. Cadillac og Packard ble virkelig store i USA, mens Rolls-Royce forble verdens mest eksklusive bilmerke. Bilen utviklet seg betydelig, og fra midten av trettitallet rettet reklamen seg også mer mot kvinner. Det handlet om design, men enda mer hvor praktisk og lett bilen nå var å bruke. Motorstart sveiv utgikk helt, dobbelclutch det samme. Dashbord fikk nyttige og lekre instrumenter, rattgir dukket opp, samt all slags andre enkle betjeninger.
1940 tallet:
Omtrent all metall gikk til krigsindustrien i 1941-1945. Det meste som ble laget de første årene etterpå bar preg av stram økonomi. Mye var av dårlig kvalitet men det kom seg, først og fremst i USA. I England og Europa for øvrig ble det stor satsning på billige og mindre kjøretøy, selv om luksusbilene også fikk sin plass. Amerikanske Tucker var en de mest spennende familiebiler. Et særegent design og helikoptermotor som klarte toppfart på 211 km/t. Men Tucker var av de som raskt forsvant i den store etterkrigs konkurransen. Svak kjøpekraft førte til at bilindustrien trengte flere år på seg.
1950 tallet:
Tiåret hvor bilsalget også i Norge begynte å ta fart. Kvoterasjonering satte sine begrensninger, med unntak av biler fra Øst-Europa. Salgstallene var derfor høye på disse. Men de populære bilene var Volvo PV, VW-boble og Ford Cortina. Her måtte interesserte søke, stå i kø og behovs vurderes. Store amerikanske bilene fikk begrepet «dollarglis» og var selve drømmen for mange. Inspirert av romforskning ble krom og halefinner en utvikling utover femtiårene. Cadillac toppet dette i 1959 med design som ga uttrykk for at den faktisk skulle til månen . “Too much” mente mange, men de solgte bra og ble ikonisk.
1960 tallet:
Rasjonering ble opphevet fra høsten 1960 og all slags biler ble tilgjengelig i Norge. Bilens formfullhet var nå kraftig nedtonet, småbiler ble raskere og alt desto lettere å manøvrere. Ute i verden begynte Amerikanske biler å henge etter i utviklingen. Komfort og kvalitet var imponerende, men flakene var gedigne, tunge, bensinslukende og mindre spennende enn 5o tallets design. Fabrikkingeniørene i Europa og Japan var langt bedre på å markedstilpasse med et stort spenn av forskjellige biler til overkommelige priser, hver og et bilmerke med sin tydelige identitet.
Utover 1970 tallet ble biler allemannseie, firkantet og enkle. Den ekstreme masseproduksjon og mengde førte til at bil for de fleste kun ble et fremkomstmiddel og i stadig større grad forbundet med forurensning og stress. Folkeinteressen for bil som kultur stupte til bunns som et felt begrenset til de motorinteresserte. At sjelen ble borte var aldri til å unngå med all bilkaos, fulle p-hus og fullstendige tilgjengelighet.
Veteranbilene som formidles i denne base er nettopp fra bilens populærepoker. Langt i fra dagligdags, og aldri å finne i parkeringshus eller promotert sammen med ordinære biler. Vi har leid ut til mange type happenings. Sjekk forside for muligheter, eller vårt fotogalleri.
Kjøretøyene som farget livet
Våre forfedres stolte livs-klenodier har dessverre forsvunnet helt fra landevei og bymiljø. Kun smuler er igjen av gamledagers bilkultur. Deler og service blir en stadig større utfordring og veteranbiler må ivaretas kontinuerlig for å holdes velsmurt og fungere trygt. Å være i showstand er ikke nok. En veteranbil må også brukes jevnlig.
Masse veteranbiler rundt om i Norge står seg i hjel. Hvert år må vi avslå fine biler, ofte av hensyn til sikkerherhet. Vår oppgave er å støtte veteranbilhobbyen og sørge for at alle som leier bil får servert et høyere nivå og trygghet enn den gang man leide direkte av private eiere. Norgesklenodier bidrar også til at folket får oppleve gamledagers stolthet, kultur og glede der de ferdes, og ikke bare inne på museum/ messer for spesielt interesserte.
Veteranbilens fantastiske epoker
Bilens barndom:
Elektrisk, damp og bensin konkurrerte. Bilindustrien hadde en forrykende utvikling med masse bilmerker. Mens mange fabrikker leverte biler med topphastighet tilsvarende en løpende person kunne luksusmerker som Mercedes og Rolls-Royce vise til over 100 km/t før 1910. Rolls-Royce tilbakela også vanvittige 2400 mil under oppsyn av Royale Automobile Club (tilsv Oslo-Bergen 40 ganger!) uten det minste problem. Kvalitetsforskjellene var altså ekstreme. Trafikkreglene var få og ulykkene mange. Distansekonkurranser ga erfaring på slitasje og ikke minst bevis på kvalitet.
1920 tallet:
Det glade tyvetall var tiden for blendende stil og dekadanse. Glamour og livsstil ble reflektert i bilene som ble bygget i Europa og USA med prangende karosserier, skinnende nikkel, kromdetaljer og strålende farger. Driftssikkerhet, ytelse og komfort var blitt betydelig bedre på en langt større andel. Testing og utvikling foregikk i stor grad gjennom motorsport. Avansert ingeniørarbeid førte til en bredde fremragende kvaliteter sammenliknet med foregående generasjons kjøretøy. Dette var bilindustriens gullalder som varte frem til det store krakket i 1929 hvor mange fabrikker gikk konkurs.
1930 tallet:
Mens mange bilmerker slet under depresjonstiden satset andre på ekstreme luksusbiler verden før aldri hadde sett. Nå var de pengesterke en desto viktigere målgruppe. Cadillac og Packard ble virkelig store i USA, mens Rolls-Royce forble verdens mest eksklusive bilmerke. Bilen utviklet seg betydelig, og fra midten av trettitallet rettet reklamen seg også mer mot kvinner. Det handlet om design, men enda mer hvor praktisk og lett bilen nå var å bruke. Motorstart sveiv utgikk helt, dobbelclutch det samme. Dashbord fikk nyttige og lekre instrumenter, rattgir dukket opp, samt all slags andre enkle betjeninger.
1940 tallet:
Omtrent all metall gikk til krigsindustrien i 1941-1945. Det meste som ble laget de første årene etterpå bar preg av stram økonomi. Mye var av dårlig kvalitet men det kom seg, først og fremst i USA. I England og Europa for øvrig ble det stor satsning på billige og mindre kjøretøy, selv om luksusbilene også fikk sin plass. Amerikanske Tucker var en de mest spennende familiebiler. Et særegent design og helikoptermotor som klarte toppfart på 211 km/t. Men Tucker var av de som raskt forsvant i den store etterkrigs konkurransen. Svak kjøpekraft førte til at bilindustrien trengte flere år på seg.
1950 tallet:
Tiåret hvor bilsalget også i Norge begynte å ta fart. Kvoterasjonering satte sine begrensninger, med unntak av biler fra Øst-Europa. Salgstallene var derfor høye på disse. Men de populære bilene var Volvo PV, VW-boble og Ford Cortina. Her måtte interesserte søke, stå i kø og behovs vurderes. Store amerikanske bilene fikk begrepet «dollarglis» og var selve drømmen for mange. Inspirert av romforskning ble krom og halefinner en utvikling utover femtiårene. Cadillac toppet dette i 1959 med design som ga uttrykk for at den faktisk skulle til månen . “Too much” mente mange, men de solgte bra og ble ikonisk.
1960 tallet:
Rasjonering ble opphevet fra høsten 1960 og all slags biler ble tilgjengelig i Norge. Bilens formfullhet var nå kraftig nedtonet, småbiler ble raskere og alt desto lettere å manøvrere. Ute i verden begynte Amerikanske biler å henge etter i utviklingen. Komfort og kvalitet var imponerende, men flakene var gedigne, tunge, bensinslukende og mindre spennende enn 5o tallets design. Fabrikkingeniørene i Europa og Japan var langt bedre på å markedstilpasse med et stort spenn av forskjellige biler til overkommelige priser, hver og et bilmerke med sin tydelige identitet.
Utover 1970 tallet ble biler allemannseie, firkantet og enkle. Den ekstreme masseproduksjon og mengde førte til at bil for de fleste kun ble et fremkomstmiddel og i stadig større grad forbundet med forurensning og stress. Folkeinteressen for bil som kultur stupte til bunns som et felt begrenset til de motorinteresserte. At sjelen ble borte var aldri til å unngå med all bilkaos, fulle p-hus og fullstendige tilgjengelighet.
Veteranbilene vi formidler er fra bilens populærepoker. Langt i fra dagligdags og aldri promotert sammen med ordinære biler. Vi har leid ut til masse happenings. Sjekk forside for muligheter, eller vårt fotogalleri.
